March 16, 2019
Svar: Det du allerede har, eller… PLAST!
Det er ikke enkelt å være miljøbevisst. Det tar lang tid å navigere i rådene om hvordan vi skal leve og etterlate oss minst mulig negativt avtrykk i naturen. Det krever en ekstra innsats å skille sannheter fra følelsesladet synsing, som etter hvert får fotfeste som sannhet. Når det gjelder plast, er mytene mange. At disse mytene oppstår er ikke så vanskelig å forstå. Når vi ser eksempler på negative konsekvenser av plastforbruket vårt, som hvalen på Sotra, får man lyst til å gjøre noe. Nå. For mange ble “plasthvalen” også et argument for å slutte å bruke plastposer i butikken. Fakta viser imidlertid at dette valget kan være dårlig. Med tanke på å minimere miljøskadelige effekter, er plastposer blant de beste valgene – i hvert fall i Norge. I dette innlegget vil jeg likevel slå et slag for bærenett. Men, IKKE alle bærenett.
Jeg vil slå et slag for bærenett i plast (særlig polyester), bærenett laget av gamle klær som ikke lenger kan brukes og bærenett du allerede har liggende.
Mange har kanskje allerede sett NRKs faktaserie Folkeopplysningen. I serien “Kort fortalt” tar de for seg de ulike alternativene til plastposer og gir en grei gjennomgang av hvor miljøvennlige de ulike produktene er sett i forhold til hverandre. Fakta er i stor grad basert på en rapport skrevet for danske miljømyndigheter som kom ut i 2018 – Life Cycle Assessment of grocery carrier bags. Konklusjonen er at plast stort sett er det beste alternativet. I tillegg til effekter på klimaendringer, vurderes produktene sett i forhold til skaden produksjonen av dem gjør på ozonlaget, potensielt toksiske effekter, utslipp av partikulært materiale, forsuring, eutrofiering og ressursforbruk (som bruk av olje, mineraler og vann). En ting som ikke vektlegges, er skaden produktene gjør om de ender i naturen. Det er forståelig, da dette er ekstremt vanskelig å tallfeste.
I Norge havner imidlertid de aller fleste handleposer i søppelsystemet. Vi bruker dem i stor grad også som søppelposer, eller sender dem til gjenvinning sammen med resten av plast- og papirsøppelet vårt. Forsøplingsproblemet kan likevel brukes som argument for å begrense bruken av plastposer, fordi vi tross alt finner mange av dem der ute i naturen, og fordi de er så persistente. Er du flink til å bruke bærenett, er varianter laget i polyester (plast) det definitivt beste alternativet (se under), men naturligvis ikke dersom du stadig kjøper nye, eller legger dem fra deg i naturen.
Tøyposer i bomull krever for mye ressurser å produsere (og økologisk bomull er verre enn vanlig bomull), og må gjenbrukes minst 7100 ganger for å bli mer miljøvennlig enn en vanlig handlepose i plast (for økologisk bomull er tallet 20000).
Papirposer er bedre enn plast når de havner i naturen, fordi de brytes ned nokså raskt. Men på omtrent alle andre områder vinner den vanlige handleposen i plast. Papir er bedre enn bomull, men må brukes over 40 ganger for å bli et bedre miljøvalg enn den vanlige plastposen. Og de er antagelig ubrukelige lenge før du har nådd til og fra butikken 40 ganger.
En siste ting det er verdt å ta med seg, er at den danske rapporten viser at det er bedre å bruke plastposen som søppelpose enn å gjenvinne den for seg selv.
Tabellen nedenfor oppsummerer noen av opplysningene som omstendelig gis i rapporten og gjengis i kortform i Folkeopplysningens filmklipp:
Bæreprodukt | Karbonavtrykk (kg CO2 eq) | Ant bruk før oppnådd |
Vanlig plastpose (LDPE) | 0,08 | 1 |
Bærenett i polyester (PET) | 0,2 | 35 |
Ubleket papirpose | 0,031 | 43 |
Bleket papirpose | > ubleket | 43 |
Bærenett i bomull | 3,9 | 7100 |
Bærenett i økologisk bomull | 5,4 | 20000 |
Antall henspeiler på antall ganger produktet må brukes for at det skal være et mer miljøvennlig alternativ enn vanlig plastpose.
Konklusjonene mine blir:
1) Bruk først og fremst det du allerede har.
2) Er du bæreløsningsløs når du står i butikken, velg handlepose i plast
3) Trenger du et nytt bærenett, så kjøp noe i polyester eller bedre; lag et av materialer du allerede har.
Les rapporten her.