Eksamen overstått. Bak meg satt en fyr som var veldig veldig tunghørt… som var veldig veldig forkjøla. Han satt og gurgla og harka og hosta og hveste gjennom hele eksamen. Det verste var mot slutten, da han litt stressa begynte å mumle besvarelsen sin rimelig høyt… litt sånn rainmanaktig. Fyfaen. Hadde lyst til å pælme pennalet mitt etter den stakkars mannen. Var jo litt hostete og harkete selv. Synes veldig synd på utvekslingsstudenten som i tillegg til å sitte i nærheten av meg og Rainman, sleit no jævlig med å finne ut av de helvetes gjennomslagsarkene… Da han spurte vakten pent om hjelp på engelsk, svarte vakten på norsk. Og da gutten ga uttrykk for at han ikke forsto, snakket vakten bare høyere, fortsatt på norsk. Herregud, så glad jeg er for at dette var siste eksamen!

Jeg sitter og ser på film med et glass soltørka tomater, et glass grønne oliven med hvitløk og en halvliter med farris. Filmen er halvdårlig og jeg begynner å få et fettlag på innsiden av munnen som ikke lenger er mulig å skylle ned med boblevann. Jeg skal egentlig lese to kapitler før jeg legger meg, men dette fettlaget… tror jeg går og henter en øl. Kanskje det tar knekken på fettlaget og øker motivasjonen? Veldig desperat etter entusiastiske positive utrop og overivrig nikking her merker jeg. Jeg later som refleksjonen i vinduet er en annen person, jeg… Ahh… Grolsch.