En høy, mørk mann med steppesko og et vinnende smil. Jada. Det er glatt. Men slik var det på den tiden, vannkjemmet og nypolert, kommersielt og mafiafinansiert. Likevel kommer man ikke vekk fra den fantastiske underholdningsverdien i så uskyldige og enkle historier. Når Gene Kelly smiler seg over skjermen er det bare å lene seg tilbake, slenge lakkskoa på stuebordet og la den indre danseren utfolde seg. Det er akkurat dette man trenger i masteroppgaveinnspurten.

Ahh, step-tap-ball-change, klakketiklakk, takktakk.

Jeg tok meg selv i å drømme om kaffe og sjokolade. Kaffe og sjokoloade. Det er virkelig få ting som smelter sammen i nytelse som kaffe og sjokolade. Av jord og vann og lys. Og det er akkurat som man kan smake alt på en gang. Helt fantastisk. Det er faktisk helt fantastisk. Og så vakkert når det regner ute. Jeg får ikke sove og drømmer om kaffe… Endte med å laste ned mal for masteroppgave. Får da i alle fall gjort noe fornuftig med restenergien.