Julemiddagsdiskusjoner…
Friday, December 22nd, 2006 jul, leger uten grenser, sennepsmak, sylte None
En av mine søstere er utdannet innen hotellbransjen. Av den grunn har hun et visst innblikk i hva som finnes der ute av ekstravaganse i de baner. Hun fortalte meg om et hotell i Dubai der en heis på 150 etasjer er ”bekledd” med et gedigent akvarie… Et akvarie i 150 etasjer! Rundt en heis! (Jeg så med en gang for meg noen heftige James Bond scener…)… Hun fortalte om vintårn så høye at for å rekke de øverste vinflaskene, var det ansatt turnere som iført sølvglinsende kondomdrakter spratt opp og ned i noen elastiske seleanretninger… makan…
Jeg sitter og stirrer i julesylta mi og funderer over hvor mye penger et opphold på et slikt sted ville kostet… (Et raskt søk på nett i ettertid ga meg en ide… 2000-5000 USD pr natt…) Jeg sitter altså der med julesylta og sennepen og pappas gamle historier i øret mens jeg innser at jeg er fryktelig naiv. Jeg kan ikke fatte eller begripe at det finnes et marked for slik overdådighet. Jeg kan ikke forstå hvordan mennesker kan ha samvittighet til å bruke så mye penger på bare reinspikka overflatisk tullball. Jeg kjenner sennepsmaken i munnen bli ganske ubehagelig. Mari, min søster, ser på meg med sine store blå øyne og sier: “Alle kunne klart seg med halvparten av det vi har! Vi kunne solgt husene, bilene, leilighetene og hyttene våre, flyttet inn i akkurat det vi trenger og gitt vekk resten. Men det er jo ingen som vil det!” Jeg er ikke enig i at alle kunne det, men jeg forstår hvor hun vil…
Har man råd til å brenne av 35 000 dollar på en jævla ussel uke i kvalmende luksus, har man faktisk mulighet til å gjøre verden litt bedre for betraktelig flere mennesker enn seg selv. Man kan investere i et lite stykke bedre verden. Gi det til Leger Uten Grenser! Jeg trives med min vaskemaskin og min TV og en tur på pøbben i ny og ne. Det er svært lite jeg kan bidra med selv om jeg halverer disse utgiftene… Likevel. Jeg har da i alle fall råd til å gi en slant i ny og ne. Så min oppfordring er som følger: Tenk deg om en ekstra gang før du tar den siste unødvendige ølen på pøbben, og spør deg selv om ikke pengene hadde vært bedre investert et annet sted i verden.
http://www.legerutengrenser.no/
Jeg sitter og stirrer i julesylta mi og funderer over hvor mye penger et opphold på et slikt sted ville kostet… (Et raskt søk på nett i ettertid ga meg en ide… 2000-5000 USD pr natt…) Jeg sitter altså der med julesylta og sennepen og pappas gamle historier i øret mens jeg innser at jeg er fryktelig naiv. Jeg kan ikke fatte eller begripe at det finnes et marked for slik overdådighet. Jeg kan ikke forstå hvordan mennesker kan ha samvittighet til å bruke så mye penger på bare reinspikka overflatisk tullball. Jeg kjenner sennepsmaken i munnen bli ganske ubehagelig. Mari, min søster, ser på meg med sine store blå øyne og sier: “Alle kunne klart seg med halvparten av det vi har! Vi kunne solgt husene, bilene, leilighetene og hyttene våre, flyttet inn i akkurat det vi trenger og gitt vekk resten. Men det er jo ingen som vil det!” Jeg er ikke enig i at alle kunne det, men jeg forstår hvor hun vil…
Har man råd til å brenne av 35 000 dollar på en jævla ussel uke i kvalmende luksus, har man faktisk mulighet til å gjøre verden litt bedre for betraktelig flere mennesker enn seg selv. Man kan investere i et lite stykke bedre verden. Gi det til Leger Uten Grenser! Jeg trives med min vaskemaskin og min TV og en tur på pøbben i ny og ne. Det er svært lite jeg kan bidra med selv om jeg halverer disse utgiftene… Likevel. Jeg har da i alle fall råd til å gi en slant i ny og ne. Så min oppfordring er som følger: Tenk deg om en ekstra gang før du tar den siste unødvendige ølen på pøbben, og spør deg selv om ikke pengene hadde vært bedre investert et annet sted i verden.
http://www.legerutengrenser.no/
Back
