Plastpose, papirpose eller bærenett?

Det er ikke enkelt å være miljøbevisst. Det tar lang tid å navigere i rådene om hvordan vi skal leve og etterlate oss minst mulig negativt avtrykk i naturen. Det krever en ekstra innsats å skille sannheter fra følelsesladet synsing, som etter hvert får fotfeste som sannhet. Når det gjelder plast, er mytene mange. At disse mytene oppstår er ikke så vanskelig å forstå. Når vi ser eksempler på negative konsekvenser av plastforbruket vårt, som hvalen på Sotra, får man lyst til å gjøre noe. Nå. For mange ble “plasthvalen” også et argument for å slutte å bruke plastposer i butikken. Fakta viser imidlertid at dette valget kan være dårlig. Med tanke på å minimere miljøskadelige effekter, er plastposer blant de beste valgene – i hvert fall i Norge. I dette innlegget vil jeg likevel slå et slag for bærenett. Men, IKKE alle bærenett.
Jeg vil slå et slag for bærenett i plast (særlig polyester), bærenett laget av gamle klær som ikke lenger kan brukes og bærenett du allerede har liggende.

Ryddeapper

For å forstå forsøpling av naturen, hvor søppelet kommer fra og hvordan vi kan begrense de negative effektene må vi samle data. Mye data. Dette kan vi alle bidra til. I dette innlegget forsøker jeg å lage en liste over noen av appene som har fanget min interesse. Listen kan sikkert utvides, så legg gjerne igjen kommentarer med forslag til flere kandidater. Preferanser når det kommer til visuelt uttrykk og detaljeringsgrad i registreringene vil være individuelle. Jeg tror det viktigste er at man finner en app man faktisk gidder å bruke – over lang tid.

Sjekk også ut Hold Norge Rent sin ryddeportal. Denne er det viktig å bruke når du deltar i strandryddeaksjoner (uansett om det bare er deg eller om dere er et helt team som rydder).

10 praktiske råd

Sløsing med plast er sløsing med ressurser. Plast som ender i naturen kan være farlig for både dyr og mennesker. De fleste er også enige om at søppel i naturen er skjemmende. Det er gode grunner til å redusere mengden plast vi omgir oss med, og da særlig mengden som ender som unyttig avfall. På Internett kryr det av mer eller mindre nyttige tips til hva du kan gjøre for å begrense mengden plastsøppel som ender i naturen. I bokform finnes også utallige råd om hvordan du bør leve, og hva du bør gjøre for å redusere plastavtrykket ditt. Jeg synes det er problematisk at målet med mange av disse “veilederne” er et såkalt plastfritt liv, uten tanke for hva konsekvensen av en slik endring egentlig vil være. Det er ikke nødvendigvis slik at plastfrie alternativer er mer miljøvennlige. Dette utsagnet krever mer underbygging, og det skal jeg komme tilbake til i et annet innlegg. For nå, la oss være enige om at det å begrense bruken av unødvendig plast er lurt uansett. Som enkeltpersoner er det en rekke enkle grep vi kan gjøre for å bidra til bedre ressursutnytting, mindre avfall og innhøstning av kunnskap om søppel…

Tidsserier for avfallstall i Norge gir grunnlag for optimisme…

I boken “Å se en havhest dø” skriver jeg (kanskje litt i kontrast til tittelen) om håp, om vilje til forandring og hva som skal til, og om verdenssamfunnet som sakte men sikkert drives i retning av løsninger på forsøplingsproblemet. Boken kommer i midten av februar, men jeg ser ingen grunn til å vente med dette innlegget:

I kapittelet som heter “Kan det fikses?” presenterer jeg en rekke tall, blant annet hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Jeg er fullstendig klar over at tall som spyttes ut midt i en tekst, er vanskelig å få et klart bilde av. Derfor har jeg satt sammen figurer som viser utvikling for noen nøkkeltall over tid. Dette innlegget er skrevet for de av dere som er interessert i datapunktene bak ordene. Figurene er produsert i R med pakken ggplot2, og alle data er hentet fra SSB.

My book will hit the market in February!

Stoked!
I’m so excited to announce that my book is finally coming out. It’s hitting the market in the middle of February. It’ll be available in some book-stores (more details on that later), and through my publishers website (Spartacus). It’s written in Norwegian, but I’m considering writing some version of it in English as well… we’ll see.

It’s a small format, hopefully easily read book. But MAN, there are many hours of research and painful grinding behind that text. Head over to my book-page to find out more (both in English and Norwegian):
Å se en havhest dø – Forestillinger og fakta om plast i havet

Install and use TwitteR to DM when task is done

After trying several annoying “recipes” I landed on this approach on Ubuntu (Linux). Will try Windows later on to see if it differs. I use R-studio.

Update: Worked fine on Windows (just skip the first section)

install.packages(c("devtools", "rjson", "bit64", "httr"))

require(devtools)
install_github("geoffjentry/twitteR")

require(twitteR)

# copy paste from web
APIkey           = "insert_here"
APIsecret        = "insert_here"

# set up and follow the steps
setup_twitter_oauth(APIkey, APIsecret)

taskStatus(print("Watch your fucking phone!"), "twitter_user", msg = " It's fucking working!")

by Date:

by Subject:

• Categories
  • Book
    • Bonus
    • Shout out
    • Tall
    • Tips
  • Commands
    • R
  • Ecology
    • Kelp
  • Leisure
    • Photography
    • Travels
  • Marine biology
  • PhD
  • Science
  • Software
  • Ubuntu
  • Uncategorized
  • University of Oslo
    • UiO