På vei til nesoddbåten så jeg ham igjen. Han sto akkurat der han har stått så altfor mange ganger før, rett foran bildene av Obama og King. Han har en stor stemme som er langt fra storslagen. Italiensk og russisk strømmer ut av ham, men det virker ikke som han har noe å si. Det lå tolv kroner i lua hans. Hva får en mann til å stå slik i 20 minusgrader? – På vei hjem med båten.

Ojoj! Nå var det lenge siden sist. Enda et nyttår er passert uten at jeg merker den helt store forskjellen i meg selv… Men ting har definitivt skjedd. Kjæresten min og jeg har kjøpt hus på Nesodden, jeg har skaffa meg bikkje (Birk – en schnauzer), USA har en afroamerikansk president (jeg vinket til ham der han stod på balkongen ) og Michael Jackson er død. Tenk det! MJ sykla i 2009. Vi var i USA da det skjedde, eller rettere sagt – jeg var på vei over. VG-overskriften traff meg i fleisen og jeg måtte spørre sidemannen om det virkelig var sant. I New York City var det stor ståhei med minnestund og T-skjorter på hvert gatehjørne. Billie Jean ble pumpet ut av byens høyttalere hver halvtime og gatedanserene hadde gått fra basketballuniform til hvite teipbiter rundt fingrene og lakksko. Uansett hvilken matvaremaskin vi gikk inn lød det: “How about that Michael Jackson…?” Nei, how about… Nå er vi på full fart inn i 2010. Jeg skal være ferdig med oppgaven i oktober 2010. Jeg tror nok dette året blir litt ekstra spesielt…PS.
I år drar vi på hytta!
;)

Retten avslo Novartis’ anklage om at India brøt Verdens handelsorganisasjons (WTO) regler ved sin patentlov. India kan altså fortsette å produsere livsviktige medisiner relativt billig, noe som gjør arbeidet for organisasjoner som Leger Uten Grenser lettere.

Millioner av mennesker, spesielt i utviklingsland, er helt avhengig av disse medisinene. Novartis søksmål mot den Indiske regjering og landets patentlov er bare et av mange eksempler på hvor kyniske de store legemiddelfirmaene kan være. For seks år siden gikk 39 store legemiddelfirmaer, deriblant Novartis, til sak mot den sørafrikanske regjering i et forsøk på å endre landets medisinlov. Medisinloven skulle sørge for å senke prisene på livsnødvendige medisiner. Det er altså fryktelig naivt å tro at legemiddelfirmaene har noen særlig interesse i mennesker utover det å tjene penger på dem. Man får jo bare håpe at rettens kjennelse i India kan bidra til økt konkurranse mellom produsenter utenfor landet, og at prisene dermed vil presses ned. – Men, av en eller annen grunn har jeg en ekkel følelse av at det kan få langt mer ubehagelige ringvirkninger… Prinsipielt sett er Indias seier uansett en seier.

Det er søndag. I dag sto jeg opp klokka elleve, ringte pappa, og trakk på meg ullstilongsen og ulltrøya. Skøytebanen, Valle Hovin, var full av unger -store og små. Det er visst “skøytesportens dag” i dag. “Kuppern” (Knut Johannesen) hadde møtt opp og gikk runde på runde med de som måtte ønske å melde seg på “løp”. 400 m og løfte om medalje i enden. Det var mange danseskøyter, hockeyskøyter og et utall forskjellige fallteknikker med og uten hjelm ute på ytre bane i dag, ja. Men hyggelig var det :) For en gang skyld var det ren glede, og ikke kondomdrakter, som dominerte isen utenfor kjeglene. Det var godt å se.

Kroppen kjentes stiv og rar, og de indre rumpe- og lårmusklene mine protesterte litt i svingen. Blodsirkulasjonen i føttene opphørte og tærne kjentes mer som istapper enn menneskelig vev etter bare et par runder. Det merkelige med denne aktiviteten er at selv om stillingen er fullstendig naturstridig menneskekroppen og smerten i beina er påtrengende: Så er det så jævlig deilig! Det er så gøy når det går fort, vinden presser tårene frem og man kjenner skøyten sitte i isen under en. Når man kjenner suget ut av svingen (selv om det er sjelden i disse dager… teknikken er nok litt rusten…) og alle bekymringer er ute av verden. Det er vel kanskje nettopp det som er nøkkelen. De få timene der ute, når man glir av gårde, flyr av gårde, og alle bekymringer er lagt igjen i garderoben. Jeg avslutter litt plumpt med Kupperns udødelige ord: “To indre og vekk me’n!” og oppfordrer alle til å ta seg en tur ut i det fine vinterværet. Det er så godt for sjela!

Da har jeg endelig klippet sammen de siste videosnuttene fra Svalbard. For å få plass til dem på siden måtte jeg fjerne noen av de gamle. Det er i midlertidig bare å gi beskjed dersom det skulle være ønske om å få tak i dem.