Det er så utrolig deilig å kunne ta på seg skia rett utenfor døra og

bare suse avgårde inn i skogen! Lars, Birk og jeg gikk vår første felles

skitur på nesodden. -Hjemme

På vei til nesoddbåten så jeg ham igjen. Han sto akkurat der han har stått så altfor mange ganger før, rett foran bildene av Obama og King. Han har en stor stemme som er langt fra storslagen. Italiensk og russisk strømmer ut av ham, men det virker ikke som han har noe å si. Det lå tolv kroner i lua hans. Hva får en mann til å stå slik i 20 minusgrader? – På vei hjem med båten.

Ojoj! Nå var det lenge siden sist. Enda et nyttår er passert uten at jeg merker den helt store forskjellen i meg selv… Men ting har definitivt skjedd. Kjæresten min og jeg har kjøpt hus på Nesodden, jeg har skaffa meg bikkje (Birk – en schnauzer), USA har en afroamerikansk president (jeg vinket til ham der han stod på balkongen ) og Michael Jackson er død. Tenk det! MJ sykla i 2009. Vi var i USA da det skjedde, eller rettere sagt – jeg var på vei over. VG-overskriften traff meg i fleisen og jeg måtte spørre sidemannen om det virkelig var sant. I New York City var det stor ståhei med minnestund og T-skjorter på hvert gatehjørne. Billie Jean ble pumpet ut av byens høyttalere hver halvtime og gatedanserene hadde gått fra basketballuniform til hvite teipbiter rundt fingrene og lakksko. Uansett hvilken matvaremaskin vi gikk inn lød det: “How about that Michael Jackson…?” Nei, how about… Nå er vi på full fart inn i 2010. Jeg skal være ferdig med oppgaven i oktober 2010. Jeg tror nok dette året blir litt ekstra spesielt…PS.
I år drar vi på hytta!
;)

Fjasete nordmenn i sjampanjerus og altfor glatte sko ute i de spjåkete Oslogatene en helt vanlig mandagskveld brenner av flere tusen for å se stjerner eksplodere i de slørete øyeblikka man er litt usikker på om noe egentlig har forandra seg fra i fjor. Jah, så var vi igang med enda et nytt og spennende år. En tårevåt, mascaradryppende, mobiltelefonpratende blond jente kommer sjanglende i tvilsomt fokus og ønsker kjæresten sin til helvete. Jeg sukker. Jeg sukker tungt og smiler forsiktig til en mann i 50-åra som ser ut som han har landa på feil planet, men gjør sitt beste for at ingen skal merke det… Han forsøker å møte blikket, ca en halvmeter fra mitt, men går nesten på tryne mens han snøvler “Godt jæhvla nyttår!” før han setter seg ned på trappa foran et nedslitt utested. Det står en mann med rosa partyhatt og pisser på neste hushjørne. Inntrykk jeg sitter igjen med denne kvelden fortoner seg som en grøt av 90-tallsslagere, øllukt, svett dansegulv, irraitasjon over manglende toalettpapir og manglende kollektivtrafikk, altfor lang taxikø og altfor lite klær på vei hjem i minusgrader… Fyll og fanteri kan absolutt være koselig og noen ganger nødvendig, men jeg forstår meg liksom ikke helt på nyttårsaften’greia’. Det blir rett og slett litt for mye for meg når mer eller mindre hele jordas befolkning på død og liv skal ha det så jævla festlig – Alle på en gang! Det blir krampeaktig, og ganske ofte ikke så innmari festlig når det kommer til et stykke. – Og om noe har forandra seg fra i fjor? Jeg våkner dagen etter med nøyaktig samme følelse som for ett år siden: Herfra kan det bare gå oppover! Opp av søvnen, opp av senga, ut av bakfylla og på hue og ræva inn i 2008 enten jeg vil eller ikke, og jeg tenker som i fjor: “Til neste år stikker jeg på hytta!”. Hurra! Vi er en fascinerende gjeng med celleklumper. Godt nyttår, folkens!

Retten avslo Novartis’ anklage om at India brøt Verdens handelsorganisasjons (WTO) regler ved sin patentlov. India kan altså fortsette å produsere livsviktige medisiner relativt billig, noe som gjør arbeidet for organisasjoner som Leger Uten Grenser lettere.

Millioner av mennesker, spesielt i utviklingsland, er helt avhengig av disse medisinene. Novartis søksmål mot den Indiske regjering og landets patentlov er bare et av mange eksempler på hvor kyniske de store legemiddelfirmaene kan være. For seks år siden gikk 39 store legemiddelfirmaer, deriblant Novartis, til sak mot den sørafrikanske regjering i et forsøk på å endre landets medisinlov. Medisinloven skulle sørge for å senke prisene på livsnødvendige medisiner. Det er altså fryktelig naivt å tro at legemiddelfirmaene har noen særlig interesse i mennesker utover det å tjene penger på dem. Man får jo bare håpe at rettens kjennelse i India kan bidra til økt konkurranse mellom produsenter utenfor landet, og at prisene dermed vil presses ned. – Men, av en eller annen grunn har jeg en ekkel følelse av at det kan få langt mer ubehagelige ringvirkninger… Prinsipielt sett er Indias seier uansett en seier.

En høy, mørk mann med steppesko og et vinnende smil. Jada. Det er glatt. Men slik var det på den tiden, vannkjemmet og nypolert, kommersielt og mafiafinansiert. Likevel kommer man ikke vekk fra den fantastiske underholdningsverdien i så uskyldige og enkle historier. Når Gene Kelly smiler seg over skjermen er det bare å lene seg tilbake, slenge lakkskoa på stuebordet og la den indre danseren utfolde seg. Det er akkurat dette man trenger i masteroppgaveinnspurten.

Ahh, step-tap-ball-change, klakketiklakk, takktakk.